Slektsforskning vil si å lage en oversikt over personer som tilhører en bestemt slekt. Du kan bli godt kjent med dine forfedre gjennom slektsforskning via opplysninger om når og hvor de levde, bryllup, antall barn de fikk, yrke, helse, om de var fattig eller rik osv.
Slektsforskeren kan bruke mange ulike kilder for innhenting av opplysninger, både muntlige og skriftlige.
Første steg
Start gjerne med å snakke med eldre slektninger. De kan ha opplysninger om eldre slekt som vi selv ikke har møtt, og ikke minst kan de fortelle mye interessant om sitt eget liv. Forsøk å få dem til å fortelle om elementer som ikke vil komme fram i skriftlige kilder, f.eks. dine forfedres oppførsel og kjennetegn. Gjennomgå også bilder sammen med dine nålevende slektninger. Hvem er menneskene på bildene, har de en historie, når ble bildene tatt?
Ta gjerne opp slike samtaler, enten via diktafon eller filmopptak. Da bevarer du ikke bare selve historien som blir fortalt, men du får også din slektnings stemme og kroppsspråk til evig tid.
Gå videre på jakt etter private papirer, som fødsels- og vielsesattester, kontrakter, vernepliktsdokumenter, karakterbøker, avisutklipp, bygdebøker osv.
Ved å innhente slike opplysninger får du nyttige spor som du kan følge videre i de skriftlige kildene.
Andre steg
En slektsforsker må dokumentere sine funn. Dette gjøres via primærkildene, som omfatter kirkebøker, folketellinger og arveskifter. I våre dager er vi så heldige at mye av dette er scannet og finnes lett tilgjengelig for alle på Digitalarkivet på Internett, så du kan sitte hjemme i din egen stue og drive slektsforskning.
I kirkebøkene finnes informasjon om fødsel og dåp, konfirmasjon, giftermål og dødsfall. Finner vi f.eks. dåp eller vielse i kirkebøkene, får vi ytterligere informasjon om eksempelvis foreldre.
Folketellingene gir oss opplysninger om alle husstandsmedlemmer på et bosted, både navn, yrke, familiestilling, fødselsdato og fødested. I tillegg kan vi få informasjon om selve bostedet de oppholdt seg på.
Arveskiftene kan også gi oss nyttig informasjon.
Slik kan man altså nøste seg tilbake i tid, noe som etterhvert krever god systematikk. I slektsforskermiljøet er det anbefalt å gå til anskaffelse av et godt slektsgranskerprogram til datamaskinen. Slike dataprogram holder orden på de forskjellige slektsforholdene i slekten, du kan legge inn bilder og lyd- eller filmopptak, du kan registrere kildene du har brukt til å finne den enkelte opplysning du registrerer mm.
Hvorfor ikke starte i dag med å bli kjent med dine forfedre?